Høy. 2. 11
Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte.
Landet dekkes av blomster.
Sangens tid inne, turtelduen høres i landet.
I skrivende stund er det 7 kuldegrader og snøen ligger over Sørlandet. De fleste vann er frosset igjen og rolige sjøbukter er dekket av is. Det er 11 år siden jeg gikk ut på yttersiden av Flekkerøy for å kikke på havet som noen steder begynte å dekkes av is. Det er 11 år siden det har vært en slik kuldeperiode over litt tid. Jeg synes vinteren er vakker, og jeg liker å gå på ski og skøyter, men det går ikke så lang tid ute i kulda før jeg kjenner en lengsel etter sol og varme. Jeg lengter etter våren. Jeg vet at for mange er vinteren plagsom der kulde, snømåking og glatte veier gjør det vanskelig.
Men det fine med et land som Norge er at årstiden skifter. Vi vet at etter vinteren kommer det alltid en vår og en sommer.
Egentlig føles hele det året som har gått som en lang vinter med alle konsekvensene av koronapandemien. Vi lengter etter dager med klemming, der vi kan møtes uten begrensning og slipper å bekymre oss for smitte og nye regler hele tiden. Når den dagen kommer da koronavinteren er omme skal vi virkelig glede oss slik som det står skrevet i Malakias
Mal. 4, 2
Men for dere som frykter mitt navn
skal rettferds sol gå opp
med legedom under sine vinger:
Dere skal slippe ut
og hoppe som kalver
Jeg gleder meg til å hoppe som kalver.
Jeg skriver ikke dette bare for å filosofere over årstider og pandemi. Det er en dypere åndelig virkelighet i dette. Uansett hvordan verden ser ut rundt oss har vi som tror på Jesus dette håpet at vi en dag vil komme til et land der alt er fritt og godt og der det er evig sommer. Da er det ingen restriksjoner, ingen mørke og ingen kulde, men vi kan få lov til å hoppe av glede. Og det er dette paradokset vi som tror opplever når vi står overfor sykdom og død. Når vinteren er på det mørkeste , da stiger lyset igjen og vi går mot en vår og en sommer som vi ikke engang kan forestille oss rekkevidden av.
Vi opplever også at livet her på jorden kan ha ulike årstider. Vi husker kanskje en god tid der vi hadde glede og energi og alt virket lyst. Men så kom vinteren og kreftene og sinnet ble mørkere. Men mitt budskap til deg er at våren kommer. Det som ser mørkt ut i dag kan snu seg i morgen, eller dagene deretter. Hør hva Jesaja skriver.
Jes. 40, 29-31
Han gir den trette kraft, og den som ikke har
krefter gir han stor styrke:
Gutter (og jenter) blir trette og slitne, unge menn faller.
Men de som venter på Herren får ny kraft
de løfter vingene som ørnen
de løper og blir ikke slitne
de går og blir ikke trette
Dette er den oppmuntringen jeg vil gi til deg. Sett din lit til Herren. Han vil gi deg en ny vårsesong i livet ditt. Og så vet vi at til slutt venter en evig sommer.
Terje Gustavsen
Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte.
Landet dekkes av blomster.
Sangens tid inne, turtelduen høres i landet.
I skrivende stund er det 7 kuldegrader og snøen ligger over Sørlandet. De fleste vann er frosset igjen og rolige sjøbukter er dekket av is. Det er 11 år siden jeg gikk ut på yttersiden av Flekkerøy for å kikke på havet som noen steder begynte å dekkes av is. Det er 11 år siden det har vært en slik kuldeperiode over litt tid. Jeg synes vinteren er vakker, og jeg liker å gå på ski og skøyter, men det går ikke så lang tid ute i kulda før jeg kjenner en lengsel etter sol og varme. Jeg lengter etter våren. Jeg vet at for mange er vinteren plagsom der kulde, snømåking og glatte veier gjør det vanskelig.
Men det fine med et land som Norge er at årstiden skifter. Vi vet at etter vinteren kommer det alltid en vår og en sommer.
Egentlig føles hele det året som har gått som en lang vinter med alle konsekvensene av koronapandemien. Vi lengter etter dager med klemming, der vi kan møtes uten begrensning og slipper å bekymre oss for smitte og nye regler hele tiden. Når den dagen kommer da koronavinteren er omme skal vi virkelig glede oss slik som det står skrevet i Malakias
Mal. 4, 2
Men for dere som frykter mitt navn
skal rettferds sol gå opp
med legedom under sine vinger:
Dere skal slippe ut
og hoppe som kalver
Jeg gleder meg til å hoppe som kalver.
Jeg skriver ikke dette bare for å filosofere over årstider og pandemi. Det er en dypere åndelig virkelighet i dette. Uansett hvordan verden ser ut rundt oss har vi som tror på Jesus dette håpet at vi en dag vil komme til et land der alt er fritt og godt og der det er evig sommer. Da er det ingen restriksjoner, ingen mørke og ingen kulde, men vi kan få lov til å hoppe av glede. Og det er dette paradokset vi som tror opplever når vi står overfor sykdom og død. Når vinteren er på det mørkeste , da stiger lyset igjen og vi går mot en vår og en sommer som vi ikke engang kan forestille oss rekkevidden av.
Vi opplever også at livet her på jorden kan ha ulike årstider. Vi husker kanskje en god tid der vi hadde glede og energi og alt virket lyst. Men så kom vinteren og kreftene og sinnet ble mørkere. Men mitt budskap til deg er at våren kommer. Det som ser mørkt ut i dag kan snu seg i morgen, eller dagene deretter. Hør hva Jesaja skriver.
Jes. 40, 29-31
Han gir den trette kraft, og den som ikke har
krefter gir han stor styrke:
Gutter (og jenter) blir trette og slitne, unge menn faller.
Men de som venter på Herren får ny kraft
de løfter vingene som ørnen
de løper og blir ikke slitne
de går og blir ikke trette
Dette er den oppmuntringen jeg vil gi til deg. Sett din lit til Herren. Han vil gi deg en ny vårsesong i livet ditt. Og så vet vi at til slutt venter en evig sommer.
Terje Gustavsen
RSS Feed